Du skal være tro.
Men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt....
Når var du tro ?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder ?
Var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket ?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet ?
Nei.
Men når det som rører ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro !
André Bjerke
onsdag, november 09, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar